FAQ

FAQ

Jeg har alltid vært hatt et ønske om å se etter vitenskapelige og/eller fornuftige forskning som jeg håper kan støtte mine teorier om hvordan tilsynelatende mirakuløse evner fungerer. Jeg har i tillegg vært ukomfortabel med oppskrifter, regler og skikkelser, utviklet av diverse spirituelle gründere, som MÅ følges for å kunne få disse evnene til å fungere. Vitenskapen har kommet et stykke på vei med forskning som forteller oss at alt er energi. Energi forsvinner ikke, den bare flytter på seg, og vi er alle en del av energifeltet som knytter alt sammen. Jeg tror at telepati fungerer fordi våre tanker ikke har sitt utspring i hjernen eller kroppen, men er energi som kan sendes og mottas. Med disse ideene som bakgrunn, skal jeg prøve å komme med noen spørsmål og svar som virker sentralt for det jeg driver med.

Er det mulig å sende og motta telepatisk informasjon?

Det er mange steder foreslått at hele universet bruker telepati, men at mennesker har glemt dette, eller gjort det til noe ubevisst - kanskje fordi vi har utviklet verbalt språk. Det virker som om det fins en WWW (world wide web) av energi og bevissthet som alt levende kan komme i kontakt med. Begrepet har fått flere navn, som morfiske felt, akasiske arkiv, og kansje Karl Jung’s kollektive ubevisthet. Dette høres logisk ut for meg, og er en av grunnene til at jeg tror at alt levende kan kommunisere.

Hva er healing, hvordan kan jeg være sikker på at healing har en effekt? Her er det mange kilder å trekke svar fra, men et startsted kan være Harold S. Burr. Han var professor i nevroanatomi ved Yale University i USA, og utførte studier på 1940-tallet som viste at alt levende - fra planter til dyr og mennesker - hadde et energifelt som viste hvordan hele organismen skulle se ut, og at forandringer i elektriske ladninger skapte fysiske forandringer i miljøet rundt organismen. I 1974 beviste den tyske forskeren Fritz-Albert Popp eksistensen av biofotoner - svake lysemisjoner som kommer fra cellene hos alle levende vesener. Han fant at lys er kontinuerlig absorbert og sluppet ut av DNA-molekylene i hver celle, og at dette regulerer cellenes aktivitet. Dette er et lys som mange i alternative omgivelser uttrykker rett og slett som kjærlighetens lys. Da dette er noe som alt levende har, er det vel mulig å finne healing-systemer som benytter det. Jeg tror at alle kan påvirke fenomenet, det er bare det at noen merker og bruker det mer enn andre. Kunnskap rundt det kan trenes opp, men - akkurat som med musikk der alle kan synge i dusjen - har ikke alle interesse eller talent til å trenes opp på et nivå der de fungerer som medier, healere, dyretolk osv, og det er heller ikke nødvendig. For meg er healing det å gjenopprette balansen i energifeltet rundt mottakeren, slik at selve kroppen kan følge etter. Som med skolemedisin, vil man se effekten ved at individet blir bedre, men rent forskningsmessig er dette ikke alltid like lett. Et bevis jeg fikk for at det er i hvert fall NOE som skjer, var når jeg fikk tatt bilder med et termografisk kamera, før og etter jeg ga healing til en hest. Jeg ga healing fra avstand i 3-4 minutter. Jeg kunne ikke ta på hesten, for da ville bildet blitt påvirket av den naturlige varmen fra hendene mine. Resultatet var lett å se på bildet, og viste at den generelle temperaturen var gått opp med to grader på den delen av hesten som fikk healing. Om god helse er, som noen tror, en situasjon der subatomiske partikler kommuniserer bra sammen, og sykdom oppstår når det er kommunikasjonsvikt, vil denne healingenergien kanskje kunne være med på å opprette kommunikasjonen på nytt.

Skal healere ta seg betalt for det de gjør? I så fall, hvorfor og hvor mye?

Det har vært - og er fortsatt - en del healere som mener at healing må være gratis fordi healing er en gave. Så er det de som mener at klienten verdsetter ikke like mye det som er gratis, kontra det de må betale for, og at dette minsker effekten. Jeg er ikke så opptatt av denne debatten. Healere er “barn av sin tid” og synspunktene deres, både på betaling og mye annet, er påvirket av miljøet healerne kommer fra. Det er få mennesker som har økonomi og, ikke minst, et familieliv som tillater dem å jobbe mye gratis med noe som helst i dag. Hvor mange mener i dag at det er moralsk riktig å gi fra seg muligheten til samvær med sin healer-mor, far eller ektefelle alle kvelder, helger og ferier når healeren har kun denne tiden til overs etter en “vanlig” lønnet arbeidsdag (som jo er nødvendig for økonomien)? En healer, med eller uten familie, må ha lønnet arbeid for å overleve. Dersom healingen er gratis, vil healing-tiden etter “jobben” være drastisk redusert i forhold til healeren som har betalt, og kan dermed vie hele arbeidsdagen sin til arbeidet, og hjelpe enda flere. Hvor mye er et annet spørsmål som det i grunnen ikke er noen svar på, men jeg tar sterk avstand til “teletjenester” som tilbyr healing sammen med spådommer og andre tjenester for mange kroner minuttet.

Fjernhealing og kommunikasjon - hvordan er det mulig?

Igjen kan jeg vise til dette med at energi er evig og knytter alt sammen. ’Nonlocality’ er et engelsk uttrykk som blir brukt for å snakke om ideen om at informasjon og hukommelse kanskje ikke befinner seg kun i hjernen. Det trekkes også inn i teorien om at to subatomiske partikler kan kommunisere over lang avstand. Om energi fra omgivelsene - selv fra avstand - har mulighet til å kommunisere med energi i kroppen til noen som er syk, er dette noe som kan gjøres for å fortelle hvordan den syke kan bli frisk. Samtidig heter det at, når to partikler først har vært i kontakt, vil de alltid kunne kommunisere - uansett avstand. Om celler og partikler kan kommunisere, er det vel ikke så vanskelig å tro at dyr og mennesker kan det også.

Hvorfor kan noen oppleve å se ting som andre ikke kan?

Jeg leste en gang om forskning på hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Et bilde ble vist til barn og vokne, og der de voksne så et bilde av en mann og en kvinne, så små barn et bilde med ni delfiner. Bildet inneholdt begge deler, men teorien gikk ut på at når barn ennå ikke har noen erotisk erfaring, har de heller ingen referanse som lar dem se menneskene, og da er det delfinene som er synlig. Det heter også at alle kan se auraer men de fleste må lære å se etter dem. Kansje det er slik at man må erfare at slike ting eksisterer før de kan oppfatte dem, og det er bare et spørsmål om tid og interesse.

Hvordan opplever jeg telepatiske meldinger jeg får?

Meldinger kan komme på flere måter. Ofte får jeg informasjon i bilder - noen ganger som et enkelt bilde, og noen ganger som en film. Dette er særlig når jeg får informasjon om noe som har hendt tidligere, og som er relevant for nåtid. Når det er et sted som gjør vondt, kan oppmerksomheten min bli trukket mot den delen av kroppen der problemet er. Det hender da at jeg blir vist et diffust eller et nøyaktig bilde av det som er feil. Ofte kommer informasjon inn i tankene mine, som om det er noe jeg bare vet, og det hender også at jeg hører konkrete ord. Noen ganger er det lett, og noen ganger tar det litt tid. Med dyr, kommer det ofte an på hvor mye dyret stoler på meg og menneskene rundt seg. Det hender også at noen er mer sjenerte enn andre, eller er mer interessert i å prate med mennesker enn andre er.

Klarer dyr å tenke og trekke konklusjoner slik mennesker gjør?

Jeg tror at dyr oppfatter verden rundt seg og trekker konklusjoner, men ikke helt med samme grunnlag for konklusjonene som vi har. Noen forskere har funnet at mennesker lever i nåtid kun 10 % av tiden, og at de bruker 70 % av tiden sin med å ’leve seg inn’ i fremtiden, mens 20% av deres tid brukes på å fokusere på fortid. Det virker som om dyr alltid lever i nåtid. Jeg tror selv at de kan huske fortid og foreta beregninger basert på fremtid, men at de ikke “lever” seg inn i for- og fremtid, slik vi mennesker gjør, og at det påvirker deres atferd og reaksjoner, slik at dyrs handlinger ikke alltid er ‘kloke’ i forhold til våre. Jeg tenker også på forskning som indikerer at våre tanker ikke nødvendigvis har sine utspring fra hjernen. Det er blitt vist at hver celle i kroppen kommuniserer med andre celler, og at hukommelsen vår ligger lagret i alle cellene i kroppen, ikke bare i hjernen. Dette er grunnleggende biologi og må da gjelde for alt levende - ikke bare mennesker.

Hvordan vet jeg at jeg snakker med dyr?

Dyr ser på livet litt annerledes enn mennesker og, siden de bruker telepati, kommuniserer de som regel med informasjon som er mindre komplisert (men ikke nødvendigvis lettere å tolke). Den telepatiske informasjonen overføres kjapt, slik at mye kan komme så fort at man må følge med for å fange det opp. De pleier ikke å være dømmende, har lettere for å akseptere at ting er som de er, og deres tidsperspektiv er ikke som vårt. De har, som tidligere nevnt, evnen til å leve i nåtid, og uttrykker seg deretter. Dermed er informasjon fra dyr ofte nokså lett å sortere ut fra informasjon som jeg kanskje kunne ha ‘tenkt’ selv. Jeg må også innrømme at jeg ikke er like flink til å snakke med mine egne dyr som med andres - det er ikke lett å føle seg sikker på om informasjonen kommer fra hesten min, eller er et uttrykk for min angst for at alt er i orden når det kan være noe galt. Det er heller ikke alltid lett å være sikker på om jeg bare trekker egne konklusjoner basert på den kunnskapen jeg har fra før. Dette er noe de fleste som driver med dette sier.

Hvilken hjelp kan dyret og dets eier få?

Det finnes ingen fasitsvar på dette. Jeg blir som oftest bedt om hjelp når eierne tror det er noe i veien, men noen ganger vil eieren ‘bare’ høre hvordan dyret synes det har det. Noen ganger kan det være at dyret har angst for noe men virker ellers friskt. Det hender da at jeg kan finne ut hvorfor, og foreslå ting som eieren kan gjøre sammen med dyret sitt for at begge skal få det bedre. Det hender at et dyr er sykt, veterinæren er kalt inn og medisinsk behandling er gitt, mens jeg blir bedt om å gi healing i tillegg - ‘just in case’. Noen ganger er det bare at dyret har en atferd som eieren ikke forstår og vil ha hjelp til å finne ut av, slik som hunden som er redd for å kjøre i bilen, hesten som ikke vil gå på hengeren, eller dyr som ikke finner seg til rette der de bor. Jeg kan ikke få sagt ofte nok at, dersom jeg har mistanke om at problemet skyldes at det er noe fysisk i veien med dyret, vil jeg alltid råde eieren til å kontakte veterinæren sin.